Sykkel og gange

Økt gåing og sykling bidrar til bedre folkehelse og mer attraktive nærmiljø og levende sentrum. Fylkeskommunen ønsker å legge til rette for at flere kan gå eller sykle i hverdagen.

Klikk for stort bildeEt godt eksempel på en enkel, men god nok tilrettelegging for gående og syklende langs Bankeveien i Mandal. Agder fylkeskommune v/Lasse Moen Sørensen   

Å gå og sykle gir mange fordeler

Hvis flere av de korte bilturene heller tas med sykkel eller til fots, så vil det bidra til mindre støy, mindre luftforurensning, mindre klimautslipp, mindre kø, mindre press på areal til parkering, og ikke minst – bedre folkehelse.

En daglig gå- eller sykkeltur på en halvtimes tid gir en rekke helsegevinster. Hverdagsaktiviteten demper stress, gir bedre søvn, bedre humør, bedre psykisk helse og fysisk helse.

Det er i hverdagsaktiviteten vi forbrenner flest kalorier. Med hverdagsaktivitet mener vi daglig fysisk aktivitet som ikke er sitting eller ligging. Målt per minutt kan hverdagsaktivitet ikke sammenlignes med løping og intensiv trening, men hverdagsaktivitet vinner likevel fordi den har stort omfang.

Enkle tips som gir store gevinster:

  • Sykle eller gå til jobben
  • Gå av bussen et par stoppesteder før jobb og gå resten av vegen
  • Parker bilen ved en innfartsparkering og sykle resten av vegen
  • Hvis du må ta bilen til jobb, så legg likevel inn en daglig gå- eller sykkeltur

I Regionplan Agder 2030 er et av målene at flere reiser skal tas til fots eller med sykkel.

Fylkeskommunen skal bidra til mer gåing og sykling

I Regionplan Agder 2030 er et av målene at flere reiser skal tas til fots eller med sykkel. Agder fylkeskommune har et ansvar for regional utvikling, og skal bidra til ønsket samfunnsutvikling. Fylkeskommunen jobber derfor med å legge til rette for å gjøre det mer attraktivt å sykle eller gå. Dette skjer blant annet ved samarbeid om konkrete prosjekt, i uttalelser til kommunale planer og i rollen som veileder overfor kommunene. Kommunene og fylkeskommunen samarbeider om ansvaret for å bygge og vedlikeholde gang- og sykkelanlegg langs fylkesvegene. Prioritering av tiltak skjer gjennom «Handlingsprogram for fylkesveg».  I tillegg har fylkeskommunen ansvar for utarbeidelse av regionale areal- og transportplaner hvor utbyggingsmønster og transportsystem skal bidra til å fremme bærekraftige byer og tettsteder. Mer kompakt arealbruk vil gjøre det enklere å gå og sykle i hverdagen.

Store byområder

Kristiansandsregionen er blant de ni største byene som jobber for å få på plass byvekstavtale. Byregionen består av kommunene Kristiansand, Iveland, Vennesla, Lillesand og Birkenes. Her gjelder nullvekstmålet om at persontrafikken ikke skal øke. De viktigste grepene for å få befolkningen til å velge grønne reiser er et godt kollektivtilbud og sammenhengende gang- og sykkeltraseer. I Kristiansand er det vesentlig å fullføre utbyggingen av sykkelekspressvegen. Der befolkningsgrunnlaget er mindre, må løsningen til gående og syklende tilpasses behovet.

Mellomstore og mindre byområder og bygder

De mellomstore byområdene og mindre stedene kan ikke konkurrere om byvekstavtale. I disse områdene gjelder heller ikke nullvekstmålet. Generelt sett er her høye bilandeler og en spredt arealstruktur som gjør det utfordrende å utvikle et konkurransedyktig kollektivtilbud. En stor andel av befolkningen bor innenfor sykkelavstand til sentrum, særlig hvis en tar høyde for bruk av elsykkel. Gåing og sykling er her det beste alternativet til miljøvennlig transport.

Elsykkel gir stor helsegevinst

Forskning viser at det er stor helsegevinst også ved å sykle elsykkel. Undersøkelser fra Transportøkonomisk institutt viser at folk som kjøper elsykkel sykler oftere og lengre turer en før. Motorkraften brukes helst i oppoverbakkene. De lar flere og flere ganger bilen står, og velger elsykkelen også på handleturer. Funnene er ganske slående. Ikke bare øker omfanget av mosjon gjennom økt sykkelbruk, det er også en tendens til mer annen trening, altså en smitteffekt (TØI 2015).

Sykkelbyer og sykkelkommune

I Agder har vi god erfaring med trepartsavtaler mellom kommune, fylkeskommune og Statens vegvesen om sykkelbyer. Kommuner og fylkeskommune forplikter seg til å prioritere satsing på gåing og sykling i planer og budsjett og Vegvesenet bidrar, i kraft av sektoransvaret, med faglig kompetanse. Vi har sykkelbyavtale med følgende byer: Arendal, Grimstad, Mandal og Farsund (sykkelkommune). I tillegg er Kristiansand definert som sykkelby uten å ha en egen avtale. Sykkelbytankegangen blir ivaretatt i samarbeidet med å få på plass byvekstavtale.

Sykkelplanlegging

Sykkelbynettverket har utviklet en kort introduksjon til hva som er viktigst å kjenne til i arbeidet med å legge til rette for økt sykling. Her mange enkle og nyttige tips. Introduksjonen er nettbasert og tar ca. 20 minutter. Se her:

Se videoen

Trygg skoleveg – hjertesone
I Nasjonal transportplan (2018-2029) er det et mål om at 8 av 10 barn skal sykle eller gå til skolen. Hver dag blir mange barn kjørt til og fra skoleporten. Flere steder skaper dette kaos, stress og farlige situasjoner. HJERTESONE er en felles dugnad som ble lansert ved skolestart høsten 2016, for å skape sikrere skoleveger, bedre helse og styrke miljøet i bygd og by. Hensikten er å få flest mulig elever til å sykle eller gå til skolen. Et markert område rundt skolen (hjertesone) skal være bilfritt før, under og etter skoletid. Det lages trygge stoppesteder utenfor hjertesonen for barn som må ha transport. Foreldre, skole og elever samarbeider om dugnaden. Hjertesone er opprinnelig en idé fra Vanse skole i Farsund som nå er tatt videre over hele landet. Statens vegvesen, Trygg Trafikk, Helsedirektoratet, Foreldreutvalget for grunnopplæringen, Miljøagentene, Syklistens Landsforening og Politiet støtter tiltaket.

Les mer om hjertesoner 

Nyttige lenker:

Veileder til god sykkelparkering (Sykkelbynettverket) 

Drift og vedlikehold (Sykkelbynettverket) 

Lokale gåstrategier og planer for gående - Veiledning for kommuner

Til toppen