Kultur
Kilden Teater og Konserthus/Thomas Hegna
Fremtidsbilde Agder
I 2030 er Agder internasjonalt kjent som en nyskapende og mangfoldig kulturregion med en kunnskapsbasert kulturpolitikk. Frivillig og offentlig sektor, akademia og næringsliv samarbeider målrettet for å styrke forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid, og eksperimenterer med nye samarbeidsformer i regionen, nasjonalt og internasjonalt. Samarbeidet har utløst kulturens potensial for å skape regional stolthet, sosial inkludering og økonomisk utvikling. Dette reflekteres i tilbudet innen kunst, idrett og kulturarv, hvor alle kommuner har godt utbygd infrastruktur for dette, og alle innbyggere har like muligheter for å delta og utvikle egne kreative evner og talenter.
Kulturinstitusjoner, idrettsarenaer, museer, og en unik kulturarv gjør Agder til et attraktivt reisemål som trekker et voksende antall besøk-ende fra inn- og utlandet. Det er et omfattende klyngesamarbeid mellom kultursektor og reiseliv, som er ledende innenfor teknologisk utvikling.
Fleksible tilbud av produksjons- og øvingslokaler og opplæring i entreprenørskap, gjør regionen særlig attraktiv for kunstnere, kulturarbeidere og kreative næringer. Vitale miljøer ved og rundt universitetet, kulturinstitusjonene og kompetansesentrene gjør det attraktivt for nyutdannede innen praktiske og estetiske fag å bli boende på Agder. Den høye kunstnertettheten gir god tilgang til kunstnerisk og kreativ kompetanse som stimulerer fritidskulturlivet, skoleverket og næringslivet.
Kommunene har styrket den kulturelle infrastrukturen. Kultur- og idrettsanlegg er sentrale arenaer for sosialt fellesskap, breddeaktivitet og talentutvikling. Innsatsen har gitt innbyggerne bedre livskvalitet og bedre helse, og har bidratt til en god inkludering av innvandrerbefolkningen. Kulturlivet er beriket med impulser fra utlandet. Flere kunstnere, forfattere og musikere fra Agder stiller ut, opptrer eller blir publisert i utlandet, og flere kulturinstitusjoner, festivaler og idretts-arrangementer har et internasjonalt tilsnitt.
God forvaltning av verdifull kystkultur og kulturarv i indre bygder styrker den regionale identiteten og stoltheten. Utviklingen i de historiske bysentrene skjer med utgangspunkt i kulturhistoriske verdier. Ny bruk og gjenbruk av verneverdige bygg bidrar til god klima- og miljøforvaltning. Museene for- valter antikvariske bygg og formidler regionens historie. I tillegg har bevisstheten om samtids-arkitektur som kulturverdi økt. Med faglig støtte fra regionens bygningsvernsentre fungerer håndverksmiljøene som gode ambassadører for kulturminnevernet.
Mål og veien til målet
Innarbeide strategier for å øke forsknings- og utviklingsaktivitet innen kultursektoren i relevante planer og styringsdokumenter
Legge til rette for etter- og videreutdanning innen kunst- og kulturfag.
Sikre praktiske og estetiske fag i hele læringsforløpet – fra barnehage til universitetsnivå.
Legge til rette for at offentlige bygg og lokaler brukes aktivt for å tilby kunstnere og kulturarbeidere verksteder, atelierer, studioer, residensordninger o.l. til rimelig husleie.
Utvikle, styrke og samordne tilskudds- og stipendordninger for kunstnere og kulturarbeidere.
Etablere flere undervisningstilbud i entreprenørskap for kunstnere og kulturarbeidere.
Stimulere utvikling av digitale kreative næringer og ulike former for digital kultur.
Legge til rette for økt bruk at kunstnere og kulturarbeidere i offentlige prosjekter og prosesser.
Videreutvikle store regionale kulturinstitusjoner med nasjonal betydning.
Jobbe aktivt for at uthavnene og Setesdalskulturen kommer på UNESCOs liste over henholdsvis verdensarv og immateriell kulturarv.
Etablere og videreutvikle bygningsvernsentre.
Utvikle modeller for samskaping mellom aktørene innen immateriell kulturarv.
Jobbe for at riksvei 9 gjennom Setesdal får status som nasjonal turistvei.
Styrke samarbeidet med frivillig sektor om kulturminnevern.
Arbeide for at næringsklyngen for reiseliv, kultur og opplevelser (USUS) blir tatt opp i det nasjonale klyngeprogrammet eller oppnår tilsvarende nasjonal posisjon.
Tilrettelegge kulturelle satsinger og regionens kulturarv for helhetlig attraksjonsutvikling.
Igangsette prosjekter for å utvikle digital kompetanse som kan skape nye kunstneriske uttrykk, levende formidling og nye arbeidsformer.
Markedsføre forfattere og kunstnere fra Agder med internasjonal status som grunnlag for reiselivsutvikling.
Alle innbyggere har muligheter til å delta på fellesarenaer for kultur og idrett og til å utvikle egne kreative evner.
Gi elever på flere videregående skoler tilbud om å velge fag innen idrett, også på yrkesforberedende utdanningsprogram.
Gjennomføre årlige dialogmøter mellom offentlig sektor, frivillig sektor, profesjonelle fagmiljøer, næringslivsaktører m.fl.
Videreutvikle bibliotek, museer, kulturskoler, ungdomshus, fritidsklubber og idrettsanlegg som arenaer for aktivitet, læring, debatt, mangfold og inkludering
Legg til rette for at lag og foreninger kan benytte offentlige lokaler, idrettshaller og idrettsanlegg uten kostnader eller til meget gunstig leie.
Sikre deltakelse fra ulike grupper i befolkningen i frivillige kulturaktiviteter.