Utfordringer og muligheter for Agder i 2019

Agder er en region i økonomisk og befolkningsmessig vekst. De siste ti årene har Agder vært en av landets raskest voksende regioner i folketall. Den viktigste årsaken er innvandring. Befolkningsveksten er imidlertid ujevnt fordelt. Veksten er høyest i Kristiansandsregionen, mens flere innlandskommuner har en svak vekst og ville opplevd befolkningsnedgang uten innvandring. Det er en trend at flere velger å bo sentralt, både i by- og bygdesentrum.

Agder har et variert og konkurransedyktig arbeids- og næringsliv. Industrinæringer som prosess- og mekanisk industri og leverandør-industri for olje- og gassvirksomhet står særlig sterkt. I tillegg er reiseliv en viktig næring som kan videreutvikles. Agder har sterke klynger og nettverk innen disse sektorene. Innenfor flere av disse næringene skjer det en betydelig digitalisering, automatisering og robotisering. Dette vil få stor betydning for ressursbruk og for hvordan tjenester utføres og mottas.

Det er et stort potensial for bærekraftig vekst gjennom å kombinere regionens sterke tekno-logikompetanse og store overskudd av fornybar kraft. Treindustrien og marine næringer har store utviklingsmuligheter og kan bidra til å skape nye arbeidsplasser.

Gjennomføringsgraden i videregående skole har vært jevnt økende de siste årene. Agder har en relativt høy andel personer med yrkesrettet utdanning. Det er likevel et behov for at flere velger de yrkesfaglige programmene som næringslivet etterspør. Samtidig trenger næringslivet ansatte med høyere utdanning. Mange av disse må i dag rekrutteres fra andre deler av landet eller fra utlandet.

Det fødes færre barn, og eldre utgjør en stadig større andel av befolkningen. Denne utviklingen vil stille offentlig sektor overfor store utfordringer i årene som kommer. Det blir blant annet færre i arbeidsfør alder per pensjonist. Samtidig er eldre mennesker en viktig ressurs for samfunnet, blant annet med frivillig innsats. Det er viktig å legge til rette for et aldersvennlig samfunn.

Agder er blant regionene med lavest sysselsettingsgrad, der særlig andelen unge på uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger er høy. For å opprettholde dagens velferdsnivå må sysselsettingsgraden og verdiskapingen per arbeidstaker økes. Det er også behov for å ta i bruk nye teknologiske løsninger og nye modeller for samhandling og tjenesteutvikling.

Deler av innlandet på Agder, distriktene og rand-kommunene opplever levekårsutfordringer og tap av arbeidsplasser. Flere kommuner har et ensidig arbeidsmarked med få kompetansearbeidsplasser, og lang reisetid til steder med variert arbeidsmarked. Det er utfordringer med fiber- og nett-kapasitet flere steder. Store avstander og til dels dårlige veier hindrer effektiv transport av folk, råvarer og produkter.

Likestilling, inkludering og mangfold er viktig, både i et levekårs- og verdiskapingsperspektiv. Agder er den regionen i Norge som har lavest andel av innvandrere i arbeid, og har i tillegg lav andel kvinner i lederstillinger og høy andel kvinner i deltids-stillinger.

Inntektsulikhetene på Agder og andelen barn som lever i familier med vedvarende lavinntekt har økt. Et rausere og mer likestilt samfunn vil bidra til bedre folkehelse og mer inkludering. Dette vil også føre til at flere kan komme i arbeid og dermed øke sysselsettingsgraden og verdiskapingen, redusere inntektsforskjellene og forbedre levekårene i regionen.

Klimaendringer er en global utfordring. Agder må både håndtere hendelser som følge av mer ekstremvær og gjennomføre utslippskutt for å oppfylle Parisavtalen. Transport står for mest klimagassutslipp i Agder, og det er derfor i denne sektoren de største utslippskuttene må tas. Samtidig er økt mobilitet sentralt for å bedre levekår, skape et felles bo- og arbeidsmarked og tilrettelegge for verdiskaping. Næringslivet i regionen har store muligheter for å utvikle nye klimavennlige løsninger og produkter, og dermed nye grønne arbeidsplasser. For å få dette til må Agder styrke innsatsen innen forskning, utvikling og innovasjon.

Kultur, idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv, samt arenaer for tro og livssyn, er viktig for innbygg- ernes levekår. De bidrar til å utvikle kreativitet og god folkehelse, og til sosial integrering. Frivillig sektor er en sentral del av Agders kulturliv. Kultur-livet er i sterk utvikling, og det er gjennomført en satsing på kulturbygg i mange kommuner. Store kulturarenaer og formidlingsbygg kan gjøre Agder til en nasjonal kulturregion. Det er også viktig å ha fokus på kulturminner for å bevare Agders historie, bygge identitet og skape verdier.

Skjærgården og rik natur i innlandet gir et godt grunnlag for å videreutvikle Agder som turistmål. Det er områder der Agder har store naturverdier, som kystsonen og høyfjellet, som er sårbare og under utbyggingspress, blant annet på grunn av mulige nye vindkraftverk. Byspredning på Agder, i form av omfattende bolig- og næringsutbygging og store arealreserver utenfor definerte tett-steder, fører til unødvendig stor arealbruk, nedbygging av naturområder og dyrket mark, og kan legge ytterlige press på kommuneøkonomien. Det er viktig å finne rett balanse mellom vern av natur- og kulturverdier, og ivaretakelse av lokalsamfunnenes behov for bolig- og næringsutvikling.

Agder er en utadrettet region med lange tradi-sjoner for internasjonalt samarbeid. Næringslivet i landsdelen er eksportrettet, og mange av de største bedriftene har utenlandske eiere. Agder har innbyggere fra omtrent 150 land, mange utenlandske studenter og arbeidstakere, og en rekke transportforbindelser til utlandet. Inter-nasjonalt arbeid er viktig for at Agder skal bli en mer attraktiv, innovativ, inkluderende og lærende region. I internasjonalt samarbeid ligger det store muligheter for å utveksle kunnskap som bidrar til mer forskning, utvikling og innovasjon, og til å profilere Agder som en attraktiv region utad.